Foto: Christian Nilsen.
Det er 2050 og du bor på en institusjon. Hvordan ser rommet ditt ut?
Ettersom jeg har en langt fremskreden demens, vil lesing neppe være et alternativ. Tipper likevel jeg vil ha noen hyllemeter med bøker. Det fysiske nærværet av bøker er helsebringende. Det mente jeg til tross for at lesebrettet kom.
Hva var favorittplata di i 1990, 2010 og 2050?
1990. Vi snakker kassett, Michael Jacksons Bad. Høsten 2010 hørte jeg mye på Arcade Fire: The suburbs. I 2050, året for dement mimring, livna jeg til da barnebarnet satte på Curtains av Tindersticks.
Har du noen gang hatt et akvarium?
Fatt det. Jeg hadde en gullfiskbolle da jeg var elev på Mortensnes barneskole. I dag kan jeg ikke tenke meg noe teitere enn en gullfisk.
Du jobber med tekst. Anser du jobben din som viktig , ”viktig” eller uviktig? Er du misunnelig på arbeidsbetingelsene til andre i kompaniet?
Det meste av salgbar, overskuddsgenererende næringslivskultur/kulturnæringsliv forlater meg med migrenelignende symptomer. Diktet kan fungere som et depot for ubehaget i kulturen. Et kamera er tøft, men jeg hadde ikke orka alle telefonene som må til for å skaffe store penger til kostbare prosjekter. En skriver trenger bare seg sjøl, en laptop og en moderlig stat.
Dersom du kunne velge: Ville du bytta ut etternavnet ditt med Olsen? Hvorfor/hvorfor ikke?
Er litt lei av jakta på det unike som form. Olsen-navnet konnoterer noe hverdagslig. En Olsen er en i mengden. En Wintervold er en Olsen i forkledning.
Gul er en sentral farge i ballettinstituttet. Hva er den mest sentrale fargen i ditt liv?
Hey, hvem stiller så teite spørsmål? Pass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar