tirsdag 5. oktober 2010

Olsens presenterer seg: Inkeri Laitinen



Foto: Christian Nilsen
Det er 2050 og du bor på en institusjon. Hvordan ser
rommet ditt ut?
I det tidspunktet er jeg 74 år. Vet ikke om jeg lever så lenge. I tilfelle jeg gjør det så vil jeg ha mange bilder på veggene mine. Bilder fra turer og forestillinger jeg har vært med på, noen familie bilder og bilder av hunder.

Hva var favorittplata di i 1990, 2010 og 2050?
1990: Madonna, True Blue.
2010: Eugene Ysave, 6 sonatas for solo fiolin, spilles av fiolinisten Henning Kraggerud.
2050: All musikk jeg har gode minner fra. Salmer, Bob Marley, gammeldans musikk og rørospols, Per Gynt av Grieg, Kari Bremnes og mange flere.

Har du noen gang hatt et akvarium?
Ikke jeg, men bestefaren min hadde. Når jeg var liten var det veldig spennende med akvariet til bestefar. Han hadde også to tørkede sjøhester utsiden av akvariet. Sjøhestene hadde han skaffet seg fra noen av sine mange eksotiske utenlandsreiser eller ekspedisjoner.

Du jobber med musikk. Anser du jobben din som viktig , ”viktig” eller uviktig? Er du misunnelig på arbeidsbetingelsene til andre i kompaniet?
Min jobb i Olsens Ballett Institutt er viktig. Musikk i forestillingen er viktig. Jeg har veldig gode arbeidsbetingelser, aldri hatt så gode før og er i det beste kompaniet!

Dersom du kunne velge: Ville du bytta ut etternavnet ditt med Olsen?
Det villet jeg ikke. Olsen er litt for vanlig navn og samtidig litt fremmed navn for meg.

Gul er en sentral farge i ballettinstituttet. Hva er den mest sentrale fargen i ditt liv?
Jeg kan ikke velge bare en farge. Blått som vannet, elven og sjøen. Grønnt som skogen og hjerte sakraen. Rosa for kjærligheten. Gult for solen og til Olsens!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar